Palestina

Palestinas historie er uunngåelig knyttet til motstand og lidelse i møte med Israels okkupasjon og tvangsflytting. I 1947 delte FN-planen for delingen av Palestina området i en jødisk og en arabisk stat. Dette førte til opprettelsen av Israel i 1948, en hendelse som palestinerne kaller Nakba ("katastrofen"), og som innebar tvangsflytting av mer enn 700 000 palestinere og ødeleggelse av hundrevis av arabiske landsbyer.

I årene som fulgte okkuperte Israel 77 prosent av det opprinnelige territoriet, inkludert Vest-Jerusalem, mens Gazastripen kom under egyptisk kontroll og Vestbredden under jordansk styre. Den israelske okkupasjonen ble intensivert etter seksdagerskrigen i 1967, med annekteringen av Øst-Jerusalem og utbyggingen av ulovlige bosettinger i strid med folkeretten. Den dag i dag fortsetter bosetterne å begå alle slags forbrytelser for å tilegne seg palestinsk land og eiendom.

I Gaza har bombardementene og blokaden skapt katastrofale forhold, noe som har forverret sivilbefolkningens lidelser. Den internasjonale domstolen har oppfordret Israel til å "forhindre" folkemordet som begrenser grunnleggende rettigheter og viktige tjenester i denne regionen.

Palestina er fortsatt et symbol på kampen for retten til å vende tilbake og selvbestemmelse i møte med tiår med undertrykkelse, okkupasjon, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.