Siden oktober 2010 har den nasjonale tegneseriedagen blitt feiret i Argentina den 4. september, til minne om datoen da den første utgaven av ukebladet Hora Cero kom ut i 1957.
Ahira (Archivo Histórico de Revistas Argentinas) er et interessant prosjekt som gjør digitaliserte samlinger av magasiner og tidsskrifter fritt og gratis tilgjengelig for publikum, med komplette indekser og tilgang til de kritiske artiklene som har dem som referanse. En stor del av dette verdifulle publikasjonsarkivet er tegneserier.
I 2019 la de ut de første 100 eksemplarene av magasinet Fierro for gratis nedlasting, og kort tid etter digitaliserte de alle eksemplarene av supplementet Hora Cero. Denne publikasjonen var kimen til den populære serien"El Eternauta" av Solano López og H. G. Oesterheld. Sistnevnte ble undertrykt av det argentinske diktaturet i 1977 og myrdet av militæret i 1978.
Både layout, format (liggende) og deler av innholdet i dette bladet minner om det spanske bladet"Hazañas Bélicas". Selv om Hora Cero også publiserte tegneserier med plott inspirert av historiske, politimessige, amerikanske western-, fantasy- og science fiction-, eller folkloristisk-nativistiske episoder.
Her er en kronologisk liste over de 116 magasinene med tilhørende lenker for nedlasting av PDF-filer.
Ifølge ahiRas beskrivelse kom det første Suplemento Semanal Hora Cero på gata 4. september 1957, som en del av Editorial Fronteras bladkonstellasjon: Frontera (som begynte å komme ut i april samme år) og Hora Cero (som kom ut hver måned fra mai).
Gruppens popularitet skulle komme til å øke flere måneder senere (i april 1958) med Hora Cero Extra og Frontera Extra (fra juli samme år). Direktøren, Héctor Germán Oesterheld, hadde grunnlagt forlaget sammen med sin bror, en landbruksingeniør, og ga sitt personlige preg til denne beskjedne familiebedriften, som markerte en epoke i sektoren, og ble manusforfatter av nesten alle tegneseriene.
Ulike kunstnere av en slik kaliber som Hugo Pratt, Francisco Solano López, Alberto Breccia, Arturo del Castillo, Carlos Roume, Ivo Pavone, Jorge Moliterni, Daniel Haupt og mange andre passerte gjennom sidene frem til det siste nummeret i 1959, selv om andre publikasjoner skulle fortsette å komme ut frem til 1963.
