Hva er en redaksjonell tegneserie? av Kevin Necessary
Jeg har aldri likt tanken på å kalle (politiske) karikaturtegninger i pressen for "lederartikler". Jeg er ikke sikker på om de begynte å hete det for å skille dem fra dem som ble publisert i andre medier enn aviser, eller om det skyldtes behovet for å skape en sjanger som falt i smak i den journalistiske innpakningen.
Slagordet synes å antyde at de er de meningsbærende tegneseriene som passer som hånd i hanske til den redaksjonelle linjen. Et supplement til mediets mer politiske lederartikler etter uskreven lov.
Selv om dette i mange tilfeller er tilfellet, hender det også at den meningsbærende tegneren "gjøropprør" mot mediets holdninger og tilbyr alternative tilnærminger, noe som iblant kan føre til konflikter med annonsører og/eller lesere.
Jeg tror ikke på dette forenklede mantraet om at hvis humoristen ikke tar betalt av alle, så er han noens klovn. Hvem har gjort dette tullet til en hellig lov? Grafisk humor i mediene er i bunn og grunn basert på meningene til de som tegner dem, og det er derfor de alltid publiseres i avisenes meningsseksjon.
Jeg anser heller ikke en karikaturtegner for å være journalist når han bearbeider informasjon med den hensikt å skape en mer eller mindre humoristisk mening ut av den. Arbeidet er gjort før av journalister, som har utarbeidet all den informasjonen de trenger å jobbe med.
Dette kunne vært tema for en hel bok, for den har mange flere nyanser, og selv innenfor den "politiske" humoren finnes det farger. Hver forfatter har sitt eget preg når det gjelder stil og form.
Noen praktiserer hvit og kostymistisk humor, andre mer kritisk satire eller en blanding av begge deler. Så det overlater vi til teoretikerne, eller til en av de dagene jeg får et anfall av intensitet.
Så hva er det?
Illustratøren og humoristen Kevin Necessary fra Cincinatti publiserte denne korte tegneseriehistorien for å forklare det han mener er en redaksjonell tegneserie som utnytter at han har blitt ansatt av avisen Cincinnati Enquirer, etter å ha tegnet for lokalpressen i flere år.
I innledningen sier han at hans definisjon gjelder politiske karikaturtegninger, som tradisjonelt har vært forbundet med aviser. Han definerer dem som et forsøk på å bryte ned en nyhet til et enkelt bilde, noe som er mye vanskeligere enn det ser ut til. Bare en mening til, like meningsfull som alle andre.
"Det er for mange nyheter, det er umulig å henge med", mener tegneren. Ikke bare er det for mange, men de utløper også raskere og raskere.
