Massegrav. Tegneserie av 19/04/2025 i CTXT.
Oversettelse av tegneserien: "Etter hvert som massegravens dybde økte, ble verdens reaksjon grunnere".
Mer enn 51 000 drepte og over 116 343 sårede, i tillegg til den akkumulerte og stadig verre humanitære katastrofen i Palestina, er fasiten for den nye fasen av folkemordet som har pågått siden 7. oktober 2023.
Den 18. mars 2025 brøt Israel ensidig våpenhvilen og hindret igjen humanitær hjelp i å komme inn, mens de fortsetter å utrydde Gazas befolkning. Siden den dagen har rundt 1650 mennesker blitt drept og mer enn 4300 såret, men når du leser disse linjene, vil tallene ha steget.
Gaza, et av de tettest befolkede stedene på kloden, representerer i dag hukommelsessvikt. Tiår med okkupasjon, apartheid og etnisk rensing har normalisert de daglige massakrene, som har blitt begravd i nyhetsbildet under alle andre nyheter eller resultatet av den siste fotballkampen. Noen ganger ikke engang det.
Den 14. april møtte de europeiske utenriksministrene de palestinske selvstyremyndighetene i Luxembourg og fikk ren samvittighet ved å forplikte seg til en hjelpepakke på 1,6 milliarder euro over tre år, men uten å øke sanksjonene mot Israel og uten å ta opp situasjonen i Gaza.
I mellomtiden fortsetter Israel å angripe sykehus, skoler og flyktningleirer, men fortsetter også å forsøke å sulte ut befolkningen.
Siden 2. mars har ingen humanitær hjelp kommet inn på stripen, og for å gjøre vondt verre har morderne klart å etterlate befolkningen uten brød ved å bombe UNRWAs melutdelingssenter.
FN snakker allerede om det verste øyeblikket i den 18 måneder lange beleiringen, og fordømmer drapene på mer enn 70 sivile i Libanon. Bombing av sykehus er nå standard praksis fordi den israelske regjeringens forakt for liv og for enhver menneskerettighetstraktat, -tekst eller -idé er absolutt.
Historiens rettssak. Tegneserie av 05/11/2023 i CTXT
Det er ufattelig for meg at vi rett og slett er vitne til et folkemord på det palestinske folket. Som noe som er helt fremmed for oss. Følelsen av avmakt er total når vi betrakter mordernes straffefrihet og den lunkne, noen ganger ikke-eksisterende og/eller medskyldige, reaksjonen fra resten av verden.
Vi må ikke slutte å spørre oss selv... Hva vil vi si når fremtidige generasjoner spør oss hva vi gjorde mens det palestinske folket ble utryddet?
